Søk i denne bloggen

tirsdag 23. mars 2021

CO2-utslipp, konsekvensene av klimaendringer og samfunnets kostnader er til revisjon













Prisen for å slippe ut et tonn CO2. I 2013 reviderte en tverrinstitusjonell arbeidsgruppe (IWG) nedsatt av Obama, SCC (Social Cost of Carbon) til rundt USD 50 per tonn CO2 utslipp i 2020. Senere under Obama ble kostnaden justert ned til 42 USD per tonn. Donald Trump, som nyinnsatt president, hadde gått til valg på å sette «America First». I 2017 fikk han satt ned SCC til mellom USD 1-7 per tonn CO2 sluppet ut i atmosfæren. Tilsvarende "pris" for utslipp av et tonn COi Norge er i dag 590 kr. Et utslipp av CO2 i USA gir først og fremst konsekvenser i andre deler av verden. Andelen av konsekvenser som rammer resten av verden er beregnet til 85%. Det var dette Trump støttet seg til når han skulle realisere America First. 

Hva er SCC og hva kan SCC brukes til? SCC er de marginale kostnadene ved innvirkningene forårsaket av utslipp av ett ekstra tonn av klimagassen CO2 når som helst, inkludert "ikke-markedsmessige" påvirkninger på miljøet og menneskers helse. Formålet med å sette en pris på utslipp av CO2 er å gi veiledning til beslutningsfattere og lovgivere som vurderer tiltak for å begrense utslipp av CO2 om tiltakene de foreslår er fornuftige økonomisk sett. Er SCC 50 USD per tonn i et gitt år og vi har en teknologi under utvikling som garantert kan redusere slike utslipp med en million tonn dette året så kan man forsvare en investering i denne teknologien på inntil 50 millioner USD fratrukket renter frem til tiden for realisering. Er nødvendig investering langt mindre enn 50 millioner USD er dette «god butikk».

Nå skal prisen opp. Men til hvilket nivå? President Biden har satt i gang arbeidet med å revidere SCC-verdien. Første trinn i dette arbeidet er trolig å reversere Trumps initiativ fra 2017. Men utover dette er revisjonen utfordrende. Mange mener at en pris per tonn på 50 USD er langt fra å dekke kostnadene knyttet til klimaendringene forårsaket av utslipp på dette nivået. Ekstremvær med oversvømmelser og ødeleggende stormer, sykdomsspredning, havnivåhevning, avlingstap som påvirker matforsyningen er blant virkningene som påfører de som rammes store kostnader i form av sykdom, ødelagte eiendommer, økte matvarepriser mv. I det politiske miljøet i Norge går for tiden debatten om en økning av prisen på utslipp av et tonn CO2 til 2000 kr i 2030. Et flertall i Stortinget er for en slik økning. Senterpartiet og FrP er ikke med. Uenigheten går bl.a. på hvordan man kan sikre at en slik avgiftsøkning ikke skaper større ulikhet mellom byområder og distriktene, og mellom velstående og mindre velstående. EUs klimasamarbeid, som Norge er en del av, kan bli avgjørende før løsningen.

Revisjon med mange forhold å ta hensyn til. Å reversere Trumps reduksjon tilbake til et nivå rundt USD 50 per tonn er første skritt. Arbeidet videre krever bred faglig tilnærming av økonomer, representanter for naturfaglige og teknologiske disipliner, jurister m.fl. Å utvikle «skadefunksjonen» som brukes til beregning av virkningene av klimaendringer på menneskelig velferd er en utfordring. Utredning av klimarisiko og kostnader som kan oppstå som følge forhold der vi mangler erfaring som rundt opptining av permafrost, massemigrasjon med påfølgende konflikter. Klimaendringer treffer noen grupper mennesker med større konsekvenser enn andre. Velstående mennesker lider kanskje store tap målt i pengeverdi, men klarer seg bra. Andre med mindre ressurser taper mindre, men er allikevel langt verre stilt. Diskonteringsrenten for å kalkulere tap og vinning på lengre sikt må tilpasses en verdensøkonomi som ikke lenger vokser i samme takt som tidligere.

Denne posten er inspirert av en artikkel i Nature fra 25. februar i år som gir mye mer enn dette sammendraget for den som måtte være interessert.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar